Abortion law reforms in Colombia and Nicaragua: issue networks and opportunity contexts

This article analyses two instances of abortion law reform in Latin America. In 2006, after a decades-long impasse, the highly controversial issue of abortion came to dominate the political agenda when Colombia liberalized its abortion law and Nicaragua adopted a total ban on abortion. The article analyses the central actors in the reform processes, their strategies and the opportunity contexts. Drawing on Htun's (2003) framework, it examines why these processes concluded with opposing legislative outcomes. The authors argue for the need to understand the state as a non-unitary site of politics and policy, and for judicial processes to be seen as a key variable in facilitating gender policy reforms in Latin America. In addition, they argue that ‘windows of opportunity’ such as the timing of elections can be critically important in legislative change processes.     

The effect of ethnicity and economy upon intergenerational coresidence: northern Norway during the last part of the nineteenth century

During the last part of the nineteenth century, Finnmark province and the northern part of Troms experienced a decline in intergenerational coresidence. This article discusses what impact ethnic affiliation and economic activity had on the living arrangements of the elderly, and what contributed to the change. Logistic regression shows that ethnicity played a role but its effect disappears after controlling for economic activity. Intergenerational coresidence was positively associated with being a married Sámi male with an occupation in farming or combined fishing and farming. As such a person grew older, he was increasingly likely to live separately from an own adult child. This pattern changed toward the end of nineteenth century. By the close of the century, ethnic differences had disappeared, and headship position, irrespective of marital status, was strongly related to coresidence.     

OBITUARY

Samandrag:

Artikkelen gir eit oversyn over dei ulike språklege resultata av språkkontakt i Nord‐Noreg. I fleire hundre år har det rådd ein fleirspråkleg situasjon i dette området. Her kunne ein høyre og observere ikkje berre eitt eller to språk i bruk, men mange: Norsk, samisk, finsk, russisk, svensk, dansk, engelsk, tysk og fransk. Denne artikkelen tar først og fremst for seg norsk, samisk og finsk. Dei ulike språklege resultata som er oppstått av dette fleirspråklege miljøet, kan oppsummerast slik: 1. Ulike slag primitive augneblink‐språk med stutt levetid og utan verknad på andre språk i området. 2. Eit langvarig russisk‐norsk pidginspråk, russenorsk, som blei brukt i om lag 150 år i pomorhandelen mellom nordmenn og russarar. 3. Adstratum‐element frå norsk i samisk og i finske dialektar i Nord‐Noreg, og frå samisk i finsk. 4. ?Samenorsk? med mange klare samiske sub‐stratelement. 5. Språkdød, som spesielt rammar finsk i Nord‐Noreg, med mange døme på analogikonstruksjonar og reduksjon i form‐verket. 6. Reduksjon og utjamningar i det morfologiske systemet i norske dialektar i området som eit resultat av språkbytte (frå finsk og samisk til norsk). ‐ Desse ulike lingvistiske resultata gjer Nord‐Noreg til eit svært interessant område i den faglege drøftinga om språkkontakttypologi.