Comments on immigration in archaeological contexts

VESTNORDISK BYGGESKIKK GJENNOM TO TUSEN ÅR. Tradisjon og forandring fra romertid til det 19. århundre. (West Nordic building customs from the Roman Period to the 19^th century). Editors: Bj?rn Myhre, Bjarne Stoklund and Per Gjaerder. Arkeologisk museum i Stavanger—skrifter vol. 7. Stavanger 1982. 287 pages. 264 figures and 5 tables. Summaries in English.     

Iron age farms in Southwest Norway the development of the agrarian landscape on Jæren

In this issue of NAR the development of the agrarian landscape and the farm structure in the Iron Age in Southwest Norway ‐ especially in the district of Jæren ‐ is taken up as a subject for discussion. Two publications by Bj?rn Myhre (Funn, fornminner og ?degårder. Jernalderens bosetning i H?yland Fjellbygd. Stavanger Museums Skrifter 7,1972 and The Iron Age Farm in Southwest Norway. NAR 6, No. 1, 1973) are commented upon by Björn Ambrosiani, Arnvid Lillehammer, Sven‐Olof Lindquist, Perry Rolfsen and Ulf Sporrong. Bj?rn Myhre's reply to the comments closes the discussion.     

New Books about the North

Jernsletten, Reymert, Storm and Aarseth (eds.): Festskrift til Ørnulv Vorren. Tromsø Museums Skrifter XV. Tromsø 1994. 399 pages.

Kvist, Roger (ed.).‐ Føredrag vid Nordiska Samehistoriska Symposiet i Lövånger 13–14 februari 1995. Forskningsrapporter från Historiska institutionen vid Umeå universitet 9‐ Umeå 1995.189 pages.

Bjørklund, Møller and Reymer (eds.):7fre Barents Region. In the series Way North, Tromsø Museum, The University of Tromsø. 1995. 80 pages.     

Book review

Folket: Studier i olika vetenskapers syn på begreppet folk, Derek Fewster (ed.), Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland, 2000. 2l6 pp. ISBN 951 583 059 1.     

The site Hein 33: Typological and chronological problems of the New Stone Age of Southern Norway

In this issue of Norwegian Archaeological Review the article Hein 33 ‐ En steinalderboplass på Hardangervidda. Fors?k på kronologisk og kulturell analyse by Svein Indrelid (1973) has been chosen for discussion. The research into the Norwegian Stone Age has always been dependent on the results obtained by studies of the South Scandinavian material. Indrelid's main goal has been to free himself from this dependence when trying to establish local southwest Norwegian chronology. This new approach has given important results also for the understanding of the South Scandinavian Stone Age.

Comments by Egil Bakka, Carl Cullberg, Arne B. Johansen, and Egil Mikkelsen are followed by a reply from Svein Indrelid.     

The uses of kinship

Larissa Adler de Lomnitz. Cómo Sobreviven los Marginados. Mexico: Siglo XXI, 1975. 229 pp. Tables, figures, illustrations, references, and bibliography. $60 Mexican ($4.80 U.S.).     

Comments on Nordic animal style ‐ background and origin

Jernvinna på M?sstrond i Telemark (Bloomery Ironmaking in M?sstrond, Telemark). I. Martens, En studie i teknikk, bosetning og ?konomi. A. M. Rosenqvist, Kjemiske og mineralogiske unders?kelser. Norske Oldfunn XIII. Universitetets Oldsaksamling. Oslo 1988. 189 pp., 55 figs.     

Pure wax: A one man script

Donald N. Levine. Greater Ethiopia: The Evolution of a Multiethnic Society. Chicago: University of Chicago Press, 1974. xv+ 229 pp. Maps, tables, charts, appendix, bibliography, and index. $12.50 (cloth).     

The caste system of India on the skids: Totaled by democracy and a dynamic economy?

Anand Chakravarti. Contradiction and Change: Emerging Patterns of Authority in a Rajasthan Village. New York: Oxford University Press, 1976. xii + 234 pp. Tables, diagrams, maps, appendixes, references, and index. $9.00.

D. B. Miller. From Hierarchy to Stratification: Changing Patterns of Social Inequality in a North Indian Village. New York: Oxford University Press, 1976. xviii + 229 pp. Diagrams, illustrations, tables, maps, bibliography, and index. $9.75.     

The so‐called scandinavian cultural boundary in northern Sweden in viking times ‐ Ethnic or Socio‐Economic?

Sammanfattning

Den s k skandinaviska kulturgränsen i norra Sverige under vikingatid ‐ var den en etnisk eller socio‐ekonomisk gräns? En studie utifrån det arkeologiska materialet.

Till Ångermanlands kustland och Storsjöbygden i Jämtland i norr finns nordiska ortnamn som går tilbaka till järnåldern. Man talar här om “den skandinaviska kulturgränsen”. Men den har också av vissa forskare uppfattats som en statisk, etnisk sydgräns för den samiska kulturen.

Forskningen har länge dominerats av den norske etnografen Yngvar Nielsens “immigrationsteori” av år 1889, att samema först under nyare tid skulle ha vandrat söder ut från Nordtrøndelag i Norge och Lappland i Sverige. Den då gängse uppfattningen bland såväl norska som svenska arkeologer var istället den att samema var urbefolkningen i norra och mellersta Skandinavien.

Nya undersökningar stödjer detta. Forntida samiska gravar (och boplatser) finns i inlandet betydligt längre söderut, tydligast på Vivallen i nordvästra Härjedalen med hittils 21 skelettgravar under flat mark, från åtminstone 1000‐ og 1100‐talen. Andra gravar söder om kulturgränsen tolkade som samiska eller tillhöriga fångstkulturen är de s k insjögravarna, brandgravar från första årtusendet e Kr.

Vad innebar då den s k kulturgränsen under vikingatid? För att söka underlag för en hypotes härom har jag gått igenom tydligt skandinaviska eller östliga brons‐och silverföremål från 8‐, 9‐ och 1000‐(1100‐) talen, och deras fyndomständigheter, allt från Sverige norr om den tänkta gränsen.

Många av de aktuella föremålen härrör från gravar, som genomgående tycks vara samiska. Nära kontakter med såväl öst‐ som västskandinavisk kultur liksom finsk kan förklara att ett område utmärks av brandgravar under rosen, ett annat av brandgravar under hög, övergående till skelettgravar, medan ett tredje har givit skelettgravar under flat mark. Att större delen av området saknar kända gravar kan bero på inhemska, ej närmare kända gravseder.

De aktuella gravgåvorna är dräktprydnader. Sådana tycks i sig inte vara etniskt betingade. En annorlunda användning av utifrån införda ting, jämfört med bruket i deras tillverkningsländer, förefaller däremot att kunna nyttjas som en indikation på samisk etnisk tillhörighet. Inte heller gravformer och gravskick visar sig bundna till en etnisk grupp. Ett undantag tycks vara (sydda) näversvepningar som utmärkt samiska gravar. Gravlägena förefaller däremot att vara indikator på samisk tillhörighet; de antagna samiska gravarna ligger i regel på näs, öar och holmar.

Den s k skandinaviska kulturgränsen i norra Sverige tycks därmed under vikingatid vara en gräns åt norr för dels nordisk bygd, dels ett mera påtagligt inflytande från östra Skandinavien (Sverige) på den samiska befolkningen i fångstmarken. Den var alltså delvis en socio‐ekonomisk gräns och en gräns inom samisk område, inte en sydgräns för den samiska kulturen.     

Comments on archaeology and experiment

Studier i vestnorsk bergkunst. Ausevik i Flora. By Anders Hagen. Årbok for Universitetet i Bergen, Hum. serie 1969, no. 3. 151 pp, 15 Pls., 71 Figs. Bergen 1969.

Skomaterialet fra utgravningene i Borgund på Sunnm?re 1954–1962 By Arne J. Larsen. Årbok for Universitetet i Bergen. Hum.serie 1970, no. 1. Bergen, 1970. 54 pp, 11 Pls., 16 Figs.     

Reviews

Til kamp for friheden. Sociale opr?r i nordisk middlelalder (For freedom. Social unrest in medieval Scandinavia), edited by Anders, J?rgen Würtz S?rensen and Lars Tvede‐Jensen (Borgsmedjen, Ålborg, 1988), ISBN 87–89123–02–6.

Göran Dahlbäck, I medeltidens Stockholm (In Medieval Stockholm), Monografier utgivna av Stockholms stad 81 (Stockholms medeltidsmuseum Stockholm, 1988), 218 pp., ISBN 91–38–09712–5.

Ole Degn, Christian 4.s kansler. Christen Friis til Kragerup (1581–1639) som menneske og politiker (The chancellor of Christian IV. The life and political activity of Christen Friis‐Kragerup) (Viborg: Udgiverselskabet ved Landsarkivet for N?rrejylland, 1988), 260 pp., ISBN 87–89039–02–05, Dkr. 240.

Ditlev Tamm, Christian den Fjerdes kanslerd (The chancellors of Christian IV) (Copenhagen: Gad, 1988), 176 pp., ISBN 87–12–01692–6, Dkr. 188.

Steffen Heiberg, Christian 4. Monarken, mennesket og myten (Christian IV. The monarch, the man and the myth). (Copenhagen: Gyldendal, 1988), 476 pp., ISBN 87–01–30864–5, Dkr. 398. All richly illustrated.

Magnus Nyman, Press mot friheten. Opinionsbildning i de svenska tidningama och åsiktsbtytningar om minoriteter 1772–1786 (Acta Universitatis Upsaliensis, Studier i idé‐och lärdoms‐historia 3, 1988), Skr. 180.

Thomas Magnusson, Proletar i uniform. Studier kring den värvade armén, arbetsmarknadens kommersialisering och urbaniseringen i frihetstidens västsvenska samhålle (Proletarians in uniform. The professional army, the commercialization of the labour market and the urbanization of eighteenth‐century western Sweden) (Meddelanden från Historiska Institutionen i Göteborg 32, Göteborg, 1987), 208 pp., ISBN 91–7900–359–1.

Anders N?rgaard, Mission und Obrigkeit. Die Dånisch‐hallische Mission in Tranquebar 1706–1845 (Mission and authority. The Danish Halle Mission in Tranquebar 1706–1845). Missionswissenschaftliche Forschungen, vol. 22. Herausgegeben von der Deutscher Gesellschaft für Missionswissenschaft (Gütersloher Verlagshaus Gerd Mohn. Gütersloh, 1988), 312 pp., ISBN 3–579–00242–2.

Jonathan Wylie, The Faroe Islands. Interpretations of History (Kentucky University Press, 1987), 257 pp., ill., ISBN 0–8131–1578–7

Tor Egil F?rland, Vi sier intet. Norgei COCOM 1948–53 (No comments. Norway in COCOM. 1948–53) (Oslo, 1988), 390 pp., ISBN 82–530–1432–5.     

Reply to the comments on Rock Carvings in Østfold

Thorleif Sj?vold: Åse‐anlegget på And?ya. Et nord‐norsk tun‐anlegg fra jernalderen. (The Åse‐complex on And?ya. An Iron Age House‐Site Complex in North Norway). Acta Borealia. B. Humaniora, No. 12. Universitetsforlaget, Troms?/Oslo/Bergen 1971. 34 pp. 14 figs     

OBITUARY

Samandrag:

Artikkelen gir eit oversyn over dei ulike språklege resultata av språkkontakt i Nord‐Noreg. I fleire hundre år har det rådd ein fleirspråkleg situasjon i dette området. Her kunne ein høyre og observere ikkje berre eitt eller to språk i bruk, men mange: Norsk, samisk, finsk, russisk, svensk, dansk, engelsk, tysk og fransk. Denne artikkelen tar først og fremst for seg norsk, samisk og finsk. Dei ulike språklege resultata som er oppstått av dette fleirspråklege miljøet, kan oppsummerast slik: 1. Ulike slag primitive augneblink‐språk med stutt levetid og utan verknad på andre språk i området. 2. Eit langvarig russisk‐norsk pidginspråk, russenorsk, som blei brukt i om lag 150 år i pomorhandelen mellom nordmenn og russarar. 3. Adstratum‐element frå norsk i samisk og i finske dialektar i Nord‐Noreg, og frå samisk i finsk. 4. ?Samenorsk? med mange klare samiske sub‐stratelement. 5. Språkdød, som spesielt rammar finsk i Nord‐Noreg, med mange døme på analogikonstruksjonar og reduksjon i form‐verket. 6. Reduksjon og utjamningar i det morfologiske systemet i norske dialektar i området som eit resultat av språkbytte (frå finsk og samisk til norsk). ‐ Desse ulike lingvistiske resultata gjer Nord‐Noreg til eit svært interessant område i den faglege drøftinga om språkkontakttypologi.     

Fra samisk ≪overhøyhet≫ til norsk i Tromsen len på 14/1500‐tallet

Det er ei kjent sak at samene i Nord‐Norge i ny ere tid har vært diskriminert og utsatt for assimilering, språklig og kulturelt. Det har også vært vanlig å tilbakeføre denne tilstand til meget eldre tider, som vikingtid og middelalder.

I denne artikkel forsøker forfatteren på basis av lokalt kildemateriale fra ca. 1600 å vise at sjøsamene i Nord‐Troms i sein‐middelalderen kanskje stod i ei meget friere stilling i forhold til sine norske naboer, enn vi vanligvis har tenkt oss.     

Widows,ownership and political culture: Sweden 1650-1800

In this paper we will analyse and discuss the widow's political participation during the second half of the early modern period. We focus on political elections and what possibilities that laid open for peasant and burgher widows to exert their influence at the elections.¹ [Formula: See Text] We would like to thank Hanne Marie Johansen and others that participated in the workshop Enkefolk i skandinavisk historie …, Bergen in October 2003 and colleagues in the Department of Historical Studies, Umeå for valuable comments on earlier versions of this paper.     

Land use and resource exploitation in the Norse western settlement in Greenland

Undersøgelsen af areal‐ og ressourceudnyttelsen omkring udvalgte mindre, marginalt beliggende nordbogårde i Vesterbygdens centrale del fokuserer især på gårdsanlæggenes vegetationsressourcer med henblik på beregning af deres bæreevne og foderværdi.

På grundlag af biomasseberegninger synes en kronologisk og/eller social betinget bebyggelsesekspansion fra “gode” områder mod mere marginale områder at kunne påvises.

Analyser af forholdet mellem græs‐ og husarealer tyder på, at gårde med begrænset græsareal i nærheden kompenserer herfor enten ved at holde flere får eller geder (fremfor køer), som kræver mindre græs som foder og som oftere huses i fritliggende udhuse, eller ved at have større udhuskapacitet til oplagring af hø høstet længere borte fra gårdene.

En veldokumenter et gård bliver brugt som eksempel til beregning af vegeta‐tionspotentialets bæreevne, det faktiske dyreholds størrelse og husstandens størrelse.

Desuden bliver udnyttelsen af højlandet søgt belyst i forbindelse med betragtninger over forekomsten af anlæg og ressourcer relateret til sæterdrift og rensdyrjagt.     

Comments on the Guovdageaidnu seminar

Sammendrag

Forfatteren var selv en av deltakerne på NAVF's forskningsseminar i Kautokeino om minoritetsforskning sett fra humanistisk og samfunnsvitenskapelig side. I denne artikkelen gjør han rede for målsettinga med seminaret, som var en del av Forskningsrådets program for samisk og kvensk språk, historie og kultur. Han tar her saerlig for seg de grunnlagsproblem og forskningsetiske problem som generelt reiser seg i forskning som gjelder minoritets‐befolkninger, og setter seminaret i sammenheng med en pågående debatt ført av filosofer og sosialantropologer. Avslutningsvis gir forfatteren også en kortfattet vurdering av innleggene på seminaret sett i et slikt forskningsperspektiv. Hans eget innlegg på seminaret stod trykt i Acta Borealia nr. 1 1984.     

Surroundings,Beginnings and Formation of a Journal – A Dialogue with NAR's Alpha Editor Bjørn Myhre

Bjørn Myhre played a key role in the establishment of Norwegian Archaeological Review. All in all, 17 volumes of NAR were produced under his editorial leadership (1968–1978 and 1985–1990). Bjørn Myhre was born in Stavanger in 1938. He did his degree at the University of Bergen (1964), and has since been engaged in research, editing, culture heritage management, excavations, teaching and administration – in Stavanger, Bergen and Oslo. He has produced important prehistoric overviews, cf. Magnus & Myhre 1976, Myhre 2002a, 2003, and 2004. The Iron Age society in south‐west Norway has been central in his research. Of several important excavations, the Iron Age farm site Ullandhaug (1967–68) is fundamental. He has explored different aspects of Iron Age farms – agrarian development, settlement history, house construction and structure (e.g. Myhre 1973, 1978). His studies include discussions on social and political development (Myhre 1985a, 1987, 1998, 2002b). Methodology and theory became a focal point during his time as professor at the University of Oslo from 1985, e.g. ‘Trends in Norwegian archaeology’ (1985b) and ‘Theory in Scandinavian archaeology since 1960 (1991). In 1993, he was appointed as Director of Museum of Archaeology in Stavanger. In 2008 he formally retired, but is still a very active debating and writing archaeologist.

Initially, Bjørn Myhre was invited to write an article about the establishment and first developments of NAR. Subsequently, this was changed to a dialogue text based on questions and answers communicated by email during the autumn of 2007. The basis for questions and replies is a selection of diagrams prepared for the Editorial in this issue which display trends covered in the 40 volumes of NAR.     

The anatomy of a millennarian movement

Sammendrag

Artikkelen tar for seg utbredelsen og rekrutteringen til den samiske oppstanden i Guovdageaidnu i 1852. Det er i de organisatoriske forutsetninger som reindriftssamfunnet bygger på, at vi finner forklaringen på hvem som deltok i oppstanden. Siida‐samfunnets bilaterale rekrutteringspraksis muliggjorde en rask og geografisk omfattende oppslutning rundt en visjon om å fjerne de lokale norske myndigheter til fordel for et samisk religiøst lederskap. Kildene viser at alle de halvt hundre deltagerne var i slekt med hverandre gjennom inngifte og søskenrelasjoner.